Slik vil Høyre løfte ungdomsskolen
Høyre legger frem 80 tiltak for å øke mestring og læringsglede på ungdomsskolen og gjøre elevene bedre faglig forberedt for videregående opplæring.
– Vi vet at elever som strever med fag på ungdomsskolen sannsynligvis vil streve med å fullføre videregående. Vi må ta tak i små utfordringer før de får vokse seg store. Derfor vil vi sørge for at alle lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig, samtidig som elevene får økt mestring og læringsglede, sier Høyres partileder Erna Solberg.
Høyre presenterer et helhetlig forslag til ungdomsskolereform, med 80 politiske tiltak som skal bidra til mer mestring og læringsglede på ungdomsskolen.
Høyre var det eneste partiet som i 2021 gikk til valg på å legge frem en ungdomsskolereform, et forslag som senere fikk plass i Støre-regjeringens plattform. Med fremleggelsen vil Høyre legge til grunn viktige premisser for debatten om en ungdomsskolereform og presentere forslag som også kan gjennomføres lokalt i kommunestyrer.
80 tiltak for en bedre ungdomsskole
– Mye går bedre i norsk skole etter åtte år med Høyre i regjering. Nesten 5400 flere elever fullfører videregående skole nå enn da Høyre overtok, men én av fem fullfører fremdeles ikke. Vårt mål er minst 9 av 10 skal fullføre innen 2030. For å nå dette trengs det endringer i ungdomsskolen, sier skolepolitisk talsperson og tidligere kunnskapsminister, Jan Tore Sanner.
Sanner viser til at utgangspunktet for reformen er å løse flere sentrale utfordringer som i dag hemmer mestring og læringsglede i ungdomsskolen.
– Det er store variasjoner i elevenes faglige nivå når de begynner på ungdomsskolen, alt for mange kan ikke lese, skrive og regne skikkelig, det er store kjønnsforskjeller og det er stor forskjell på om kommunene klarer å løfte skolen og elevenes resultater. Vi har ikke klart å tilpasse undervisningen godt nok til den enkelte elev, og mens noen strever, kjeder andre seg, motivasjonen synker og det samme gjør opplevelsen av mestring, sier Sanner.
Han viser også til at fraværet er for høyt på ungdomsskolen og at mange elever ikke er godt nok forberedt for videre utdanning, spesielt inn mot yrkesfag.
– Ungdomsskolen må bli mer praktisk og variert og gi økt motivasjon for både faglig og sosial læring, samtidig som elevene forberedes bedre for videregående skole. Vi må også gjøre mer for å forebygge fravær og ta tak i fraværet fra dag én gjennom hele grunnskolen, sier Sanner som ledet arbeidet med å lage reformen.
Har tenkt nytt om skolepolitikken
Høyre viderefører Solberg-regjeringens skolepolitikk, med fokus på tidlig innsats. Solberg-regjeringen innførte en plikt for skoler til å sette inn ekstra tiltak for elever som ble hengende etter i lesing, skriving og regning i 1-4. Klasse. Nå skal dette innføres på ungdomsskolen.
– Tidlig innsats må bli en arbeidsform i hele skoleløpet, og elever som henger etter i 8. klasse i lesing, skriving og regning skal ha rett til å få intensivopplæring. Vi kan ikke tillate at noen ikke får den opplæringen og kompetansen de trenger for å klare seg i videre utdanning og arbeid, sier partilederen.
Samtidig har Høyre også tenkt helt nytt. De vil få utredet en flytting av ansvaret for karriereveiledning fra kommunen til fylkeskommunen, styrke rådgivningskompetansen og sikre en mer helhetlig veiledningstjeneste.
– For mange elever opplever i dag at de ikke får god nok rådgivning på ungdomsskolen til å ta et informert utdannings- eller yrkesvalg, for å hindre at elevene velger feil og ikke trives med valget de tar, må vi styrke karriereveiledningen. Vi vil innføre kompetansekrav for de som i dag veileder elevene og styrke kunnskapen om yrkesfag og arbeidsliv, sier Sanner.
Skole blir en viktig sak i lokalvalgkampen
Mange av tiltakene kan allerede gjennomføres i kommuner og flere av tiltakene er inspirert av skoler som har tatt konkrete grep for å øke elevenes resultater, motivasjon og tilstedeværelse.
– En god skole er det viktigste bidraget vi som kommune, fylke og storsamfunn kan gi alle barn og unge for at de skal kunne leve gode og selvstendige liv. De fleste forslagene som presenteres kan helt eller delvis gjennomføres umiddelbart i kommunene og jeg håper at Høyre-styrte kommuner går foran i fornyelsen av ungdomsskolen de neste årene, sier Solberg.
Høyre foreslår blant annet:
- Innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8.trinn, samt plikt til samarbeid i overgangen ungdomsskole og videregående.
- Øke antallet naturfagstimer med en time i uka på 8.-10. trinn.
- Gi elevene på 9. og 10. trinn mulighet til å velge mellom en mer teoretisk eller praktisk tilnærming til matematikk i deler av undervisningstiden.
- I større grad ta i bruk tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene på ungdomsskolen slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå.
- Gjennomføre forsøk med å flytte 7. klasse til ungdomsskolenivå
- Innføre et nasjonalt fraværsregister, innføre fraværsføring fra første trinn på grunnskolen og gi skolene en plikt til oppfølgingsaktivitet fra dag én. Samt øke kunnskapen om skolefravær og skolevegring.
- Koble inn Oppfølgingstjenesten (OT) på ungdomsskolen for bedre å fange opp elever som står i fare for å droppe ut.
- Gjøre det lettere for skolene å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for elever som står i fare for å droppe ut og gi skoleleder, lærer, foreldre og elev makten til å ta beslutningen å ta dette i bruk. Skoleeier har ansvar for kvalitetssikring av tilbudet.
- Sikre bedre tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial, mer kompetanse hos lærerne om denne elevgruppen og flere tilbud om ekstra opplæring eller mulighet til å forsere fag og nivåer.
- Styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten og innføre kompetansekrav til rådgivere i skolen.
- Utrede muligheten for å gi fylkeskommunen ansvar for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for å sørge for helhetlig veiledning gjennom hele yrkes- og karriereløpet.
- Innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, styrke rådgivningen og motivere flere til å velge et yrkesfag på videregående.
- Beholde antall timer valgfag som i dag, men åpne for at elevene kan velge nye valgfag oftere og åpne for opprettelsen av valgfag som tar utgangspunkt i lokale behov og ønsker.
- Innføre en tverrfaglig prosjekteksamen som tar utgangpunkt i de tverrfaglige temaene. Oppgaven skal gjennomføres i skoletiden. Målet at elevene skal få vise mer av dybdekompetansen sin.
- Beholde Solberg-regjeringens krav til fordypning i norsk, matematikk og engelsk og vurdere å innføre kompetansekrav i flere fag.
- Gjeninnføre lærerspesialistordningen og etablere flere karriereveier i skolen for lærere.
